Oversikt over relativt nylige surger lenger ned på denne siden

Når en bre surger, øker den i løpet av relativt kort tid sin hastighet til mellom 10 til 100 ganger den hastigheten breen ellers har. På grunn av dette vil breen også sprekke mer opp. Surge er et syklisk fenomen som gjentas hvert 30 - 500 år. Gjentakelsesperioden er individuell for hver bre. Surge i en bre fører ofte til at den vanligvis jevne breoverflaten sprekker fullstendig opp.


Sprekker på Fridtjovbreen under surge i 1997                                                                             Foto: M. Sund

Hva er en surge?
>> Slik ser det ut når en bre surger - se filmsnutt av surge her

• Breens hastighet øker i løpet av noen få år med 10-100 ganger
• Nye og mange sprekker på grunn av hastighetsøkninga
• Breen gjennomgår stor masseforflytning fra øvre til nedre del 
• Noen ganger rykker også brefronten fram   
• Når surgen er over etter ca 10 år går breen inn i en hvilefase og beveger seg sakte
• På Svalbard varer hvilefasen mellom 30 - 500 år og lengden er individuell for hver bre
• Fenomenet surge er ikke relatert til klimaendringer 
• Breer av surgetype karakteriseres ved sykliske gjentagelser av surge, avbrutt av lengre  hvilefase
• Etter en surge trekker brefronten seg tilbake. I tidevannsbreer (breer som går ut i sjøen) kan det gå ganske raskt.
• Alle surgebreer på Svalbard trekker seg tilbake i hvilkefasen. De siste 100 årene har likevel breene også mistet masse og går sjelden like langt fram som tidligere når de surger.

Hvorfor surger breene?
På grunn av permafrosten beveger breene seg saktere enn breer på fastlandet. Den langsomme bevegelsen gjør at breene ikke klarer å frakte alt snøoverskuddet i breens øvre del raskt nok nedover breen. Langsomt blir derfor breens lengdeprofil brattere over mange år (se figur under). Den kommer bygger seg opp, men når etterhvert en kritisk helning og breen løsner og begynner å gli raskt nedover - den surger. På Svalbard kan en syklus ta opp til 500 år (Austfonna) mens breene i Alaska kan gjøre unna hele syklusen på 20 år. Dette skyldes blant annet at det er mindre nedbør på Svalbard og at det derfor tar lengre tid for breene å bygge seg opp. Men nøyaktig hva som løser ut en surge har det ennå ikke lykkes forskerne å finne og det har derfor heller ikke vært mulig å forutsi når en bre vil surge.

Det er viktig å skille mellom breer som surger og som dermed beveger seg fort en kortere periode og istrømmer der hastighetene hele tiden er høye. Kronebreen innerst i Kongsfjorden er et eksempel på det siste. Her dreneres et stort isområde ut en relativt smal kanal.

Hvor finner vi surgebreer?
Breer som surger utgjør kun en liten andel av alle breene, likevel er konsentrasjonen av surgebreer stor i områder hvor de finnes. På Svalbard kan opp mot 90% av breene være av surge-type. Andre områder hvor det finnes slike breer er Island, Grønland, Alaska, Himalaya og i Andesfjellene. Det er også funnet spor etter surge i enkelte isstrømmer i Antarktis.

Hvorfor kalles det surge?
"Surge" er et engelsk ord som kan oversettes med bølge eller det å heve seg, og det beskriver bevegelsen breen gjennomgår under denne prosessen. På norsk ble surgebreer tidligere kalt "framstøtsbreer" eller "pulserende breer" . Nå er det vanlig å bruke "surgebreer" for å skille mellom breer som har denne spesielle bevegelsesformen og breer som har en mer "normal" bevegelse slik som breene på fastlands-Norge (som også kan gå fram, noe som da skyldes snørike vintere eller kalde sommere).

Konsekvenser av surge
Ettersom breen oftest sprekker opp under en surge, vil dette gjøre at tidligere farbare ruter blir utrygge eller helt ufarbare. Tidevannsbreer som surger vil kunne få økt kalving når breen begynner å trekke seg tilbake etter surge. Dette vil føre til mer breis i sjøen, noe som har betydning for skipstrafikken. Andre steder i verden kan surge i første omgang føre til oppdemming av sjøer eller elver, for deretter å føre til flom når isdemningen brister under tilbakesmeltingen av brefronten.

Noen relativt nylige surger på Svalbard 

NB! Dette er eksempler og ingen fullstendig oversikt over pågående surger på Svalbard. (Sortert etter nylig aktivitet).

Skjermisen - Stepanovfjellet - Markhambreen

Brebassenget på vestsiden av Stepanovfjellet har hatt synlig surge siden sommeren 2009 og surgen er fremdeles under utvikling. Sprekkene går helt over mot fjellet Skjermen.


Del av Skjermisen - Stepanovfjellet i surge høsten 2010                                                                 Foto: T. Eiken


Nathorstbreen

31 km lang, areal 368 km²

Nathorstbreen under surge Februar 2011                                                                            Foto: C. H. v Quillfeldt

Nathorstbreen løper ut i Van Keulenfjorden sammen med Dobrowolskibreen, Zawadzkibreen og Polakkbreen. I løpet av vinteren 2008-09 begynte den felles fronten å gå fram. Alle bassengene i dette systemet er nå oppsprukket helt opp Ljosfonn. Fronten har gått fram nesten 10 km siden oktober 2008. Det kan bli mye is fra kalving i fjorden når sjøisen går til sommeren.

 
Parti på Ljosfonn, øvre del av Nathorstbreen                                                                           Foto: T. Aagesen

Dobrowolskibreen

16 km lang, areal 45 km²

Dobrowolskibreen løper ut i Nathorstbreen i nordøst innerst i Van Keulenfjorden.  Breen har gjennomgått større masseforflytninger siden før 2003. Surgen har spesielt vært synlig i frontområdet de to siste årene.Det er ikke tidligere registrert surge i denne breen.

Zawadzkibreen

ca. 18 km lang, areal 111 km²
Innerst i Van Keulenfjorden i sør, løper Zawadzkibreen sammen med Nathorstbreen. Allerede i 2003 begynte breen å slippe øverst  i ett av bassengene, mens ismassen begynte å flytte seg nedover. Surgen har nå nådd ut til fronten som har begynt å gå fram. Dette betyr at Nathorstbreen nå er berørt av flere surger og går framover ut i Van Keulenfjorden. Ut fra moreneformer i gamle kart og moreneformer kan vi anta at denne breen hadde en surge for mer enn hundre år siden.

Bungebreen

 
Fronten av Bungebreen høsten 2010                                                                                  Foto: C. H. v Quillfeldt

 
Bungebreen i Sørkapp Land surger fra bassenget som drenerer Sergievskipasset i øst. Mot fronten har masseforflytningen fra øvre del forårsaka sprekker som strekker seg over hele bretunga mot vest (se bildet). Surgen har vært synlig siden 2004, men har først de siste to årene nådd helt ned mot fronten.

Comfortlessbreen

14 km lang, areal 64 km²

Comfortlessbreen våren 2010                                                                                                          Foto: M. Sund

Comfortlessbreen ligger i Engelskbukta sør for Ny-Ålesund og var en mye brukt rute sørover fra Ny-Ålesund. I løpet av vinteren 2008 ble det funnet store sprekker langs hele breen, men disse var skjult under snøbruer fram til mai. I løpet av sommeren 2008 har imidlertid sprekkene både smeltet fram og økt i størrelse. Breen har også begynt å gå fram og skyve opp sedimenter og har gått fram ca. 100 m i løpet av vinteren 2008-09.

Skilfonna

10 km lang, areal 29 km²

Skilfonna sommeren 2010. Breen har stoppet å surge men har fremdeles mye sprekker.                 Foto: M. Sund

Skilfonna er en av flere breer som løper sammen til en stor brefront kalt Vasilievbreen og som kalver ut i Isbukta. Surgen har stoppet nå, men det er fremdeles en god del sprekker i hele brebassenget.

 Skobreen

8 km lang, areal 18 km²

Skobreen under surge sommeren 2005                                                                                           Foto: M. Sund

Skobreen er en sidebre til Paulabreen innerst i Rindersbukta. En surge ble oppdaget i 2005 da Skobreen surget ut i Paulabreen og dyttet fram fronten på den. Og breen hadde betydelige masseforflytninger der overflaten senket seg opp mot 60 m i øvre del av breen. Studier har imidlertid vist at Skobreen hadde mye sprekker allerede i 2003 også i den nedre delen der den vanlige skuterruta til Kvalvågen krysset i sør. 
Sprekkene har nå begynt å lukke seg. Enkelte større sprekker finnes fremdeles i nedre del av Paulabreen og det er fremdeles mange sprekker på selve Skobreen.
 
Hvordan vet vi om tidligere surge?
Skipsfarten, som har foregått på Svalbard gjennom flere hundre år, har loggført gode havner. Et eksempel er Fridtjovhamna foran Fridtjovbreen, som ble regnet som en god havn. Mellom 1858 og 1861 ble det registrert at havna plutselig var fylt opp av is fra Fridtjovbreen, som hadde rykket seks kilometer fram og ut i Akselsundet. Slik vet vi omtrentlig år for forrige surge og dermed også hvor lang hvilefasen var mellom de to siste surgene på denne breen.

Først og størst..
Den tidligste observasjonen av en mulig surge på Svalbard stammer fra den fransk-norske Recherche ekspedisjonen som i 1838 beskrev Recherchebreens front som svært oppsrukket og med en frontposisjon circa tre kilometer lenger ut i fjorden enn det vi finner i dag.

De to største surgene som er registrert på Svalbard foregikk omtrent på samme tid. Bråsvellbreen, som er en del av Austfonna på Nordaustlandet, gikk fram en gang mellom 1936 og 1938. Den rykket da omlag 15 kilometer fram i en bredde på 30 kilometer, derav navnet (brå svelling).
Negribreen på østkysten surget 12 km fram ut i Storfjorden mellom 1935 og 1936.